Jeg vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger angående pkt. 3 i min skademelding.
Jeg oppgir "dårlig planlegging" som årsak til ulykken. Du sier i ditt brev at jeg bør forklare mer fullstendig, og jeg håper derfor at følgende detaljer vil være tilstrekkelig.
Jeg er murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av et 5-etasjes nybygg. Da jeg var ferdig med jobben, oppdaget jeg at jeg hadde ca 200 kg murstein til overs. I stedet for å bære steinen ned for hånd, bestemte jeg med for å fire steinen ned i en tønne ved hjelp av en talje som, heldigvis, var fast i bygningen i 5. etasje.
Etter å ha sikret tauet nede på bakken, gikk jeg opp på taket, svingte ut tønna og la steinen oppi. Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet, samtidig som jeg holdt fast for å sikre en sakte og pen firing av de 200 kg med stein. Som du vil se av pkt 11 i skademeldingen er min vekt 60 kg.
På grunn av overraskelse ved plutselig å bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig for jeg nokså fort opp langt bygget. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som for nedover med en like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skrammene og det bruke kragebeinet som er nevnt i skademeldingens del III. Bare noe forsinket fortsatte jeg min hurtige oppstigning, og stoppet ikke for 2 ledd av fingre på høyre hånd satt inne i talja. Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse, og klarte å holde fast i tauet til tross for den pinefulle smerten jeg nå begynte å kjenne.
Men tønna med stein traff bakken omtrent samtidig, og bunnet falt ut av tønna. Fri for vekten av mursteinene, veide tønna nå ca 20 kg.
Jeg viser igjen til min vekt, pkt 11. Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som var på vei opp. Dette er grunnen til de 2 ankelbruddene, den brukne tanna og de alvorlige riftene i beina og underkroppen.
Her begynte lykken å snu seg noe, sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt oppi haugen med murstein og, heldigvis, brakk kun tre ryggvirvler.
Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte på mursteinshaugen, ute av stand til å bevege meg, og mens jeg betraktet den tomme tønna 5 etasjer over meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp dermed tauet, med den følge at tønna igjen kom nedover med stor fart og traff meg i mursteinshaugen over brystet og nesa, slik at resultatet ble 10 brukne ribben, brukket nese og inntrykket kjeveben, som nevnt i skademeldingen del IV.
Etter denne så ulykkelige hendelse har jeg gått 90% invalid.
Med påholden penn
Ole B. Olesen
tidl. murer